Vi våknet i morges av at en av hundene pep litt og sannsynligvis måtte ut. Huff sa Anne Beth, nå er det din tur, jeg var ute klokken 6 med Ixi og den lille engelske! Javel svarer jeg, jeg skal bare slappe av litt!! Så hørte vi piping igjen, en tynn piping som vi ikke kjente igjen!
DA BLE DET LIV, (omtrent slik som i Home alone når de hadde forsovet seg!)
Vi for inn og så den første lille valpen som lå på avisene og Ixi var i gang og gjøre ren! Etterpå kom de med jevne mellomrom, tispe etter tispe! Jøsses, sa vi, det var veldig til tisper da! Til slutt kom det en hann, størst av alle og tyngst av alle med 300gram.
Så nå har roen senket seg på årets siste dag, hele fødselen gikk smertefritt og valpene har det veldig bra. Moren er i fin form og ser ikke ut til å ha hatt noe utmattelse i det hele tatt!
Når vi nå var ute å luftet henne var hun mer tilbake med det gamle, lett på foten og logret rundt oss før hun sprang tilbake til trappa og ville tilbake til valpene sine