Høstjakt i Mo i Rana

Årets jakt ble igjen lagt nordover, hvor jeg også i år fikk være med brødrene Eriksen inn i deres hjemmevante og vel brukte jaktterreng igjennom årtier. Med fantastiske omgivelser, i skyggen av Okstindene, slo vi leir og bodde i lavo en liten uke. Været var så som så, men vi så noen solgløtt, ihvertfall en av dagene. Rypebestanden var ikke skrytt opp i skyene i år, tvert i mot var det beskrevet og tellet over det ganske land, at rypebestanden var veldig liten, så vi hadde ikke store forhåpninger om store kull og mange situasjoner.

Turen inn med bil, båt og bæring, pluss rigging av leir tar en drøy halv dag, så søndag 13 september var vi i gang. Det ble en positiv overraskelse med rypebestanden, vi var i "fuglesituasjoner" 3 - 5 ganger pr dag og vi felte ryper for alle hundene etterhvert! (OK, det skal innrømmes at Miss Tallulah var med Kira på reis og ro og felling, da hennes situasjoner ennå blir litt barnslige og ofte ender i støkk og vas og da påfølgende ettergang)

En flott tur med kjekke turkamerater og mange gode hunder hvor vi akkurat klarte "kvoten" med ryper ble avsluttet fredagen, da til og med soveposene var blitt litt fuktige av kondens og manglende finvær med tørkemuligheter.

En dagstur på lørdagen i terreng tilgjengelig for dagsjegerne, viste oss mer den reelle rypetettheten som var beskrevet og spådd i fjellene i Nord Norge.

Vi fikk også selskap av foreldrene til brødrene Eriksen inne i fjellet på dagsturen. Her har vi kaffe og lunsj. Eriksen senior forteller her om et tidligere år hvor han som støkkjeger i disse områdene skjøt 288 ryper og 4 tiurer på en sesong. Så vi har enda noe å lære og å strekke oss etter når det gjelder ferdigheter i jakta

En flott tur med mange fine opplevelser for jegere og jakthunder!